Studiekompetanse

FAGBREVET ÅPNER PORTEN TIL INDUSTRIEN - enten du vil bli fagarbeider, tekniker, ingeniør eller sivilingeniør.

Dersom du starter med fagopplæring innen prosess- og produksjonsindustrien, vil du om fire år ha gode valgmuligheter.

Du kan få jobb som fagarbeider i industrien, eller du kan gå videre på skole, for eksempel utdanne deg til ingeniør eller sivilingeniør.

Kunnskapsløftet gir en helt ny start på yrkeskarrieren - en start som også innebærer gode valgmuligheter senere. Har du avlagt fagprøve etter Kunnskapsløftet, kan du i enkelte teknologisk fag gå direkte videre på Y-veien og bli ingeniør/bachelor. Ønsker du annen videreutdanning, må du ha studiekompetanse.

De allmenne fagene du har tatt på Vg1 og Vg2, kan du bygge videre på:

Fag Totalt antall timer(1t = 60min) Gjennomført i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige studieretninger Gjenstående timetall for å få generell studiekompetanse
Engelsk 140 140 0
Norsk 393 Det gis ikke fradrag for norsk fra vg1 og vg2 på yrkesfag 393
Samfunnslære 84 84 0
Historie 140 0 140
Matematikk 224 84 140
Naturfag 140 56 84

Timeantallet er ajour pr. august 2011, jfr. eksamenskontoret Fylkeshuset

Uansett hvilke fagområde du har tatt fagbrev i, kan du ta de resterende timene til generell studiekompetanse for å studere videre på høgskole eller universitet.

Spesiell studiekompetanse kreves for å studere videre til f. eks ingeniør eller sivil-ingeniør. I tillegg til generell studiekompetanse må du ha matematikk tilsvarende R2 og fysikk tilsvarende FY1.

Det er mange tilbydere av disse kursene. Videregående skoleverk, teknisk fagskole, forkurs ingeniør-høgskole og ulike private kursarrangører.

Lurer du på hvilke kompetanse du trenger på ulike høgskoler og universiteter, er det lurest å kontakte den skolen du ønsker å søke.

De som satser på en yrkesvei innen industrien, kan få utfordrende og spennende jobber i store bedrifter med internasjonal virksomhet. Det er gode muligheter for arbeid i Nordsjøen og i utlandet. Et fagbrev er en god plattform for å ta videre utdanning.

Bedriftene setter stor pris på, og har bruk for, ingeniører og sivilingeniører som har et fagbrev i bunn. Det sier seg selv at en ingeniør som kjenner faget fra en periode som lærling, stiller langt sterkere enn en som kommer direkte fra skolen. Dette er suksessen med Y-veien ved Høgskolen i Telemark www.hit.no et godt eksempel på.

Industrilærling er opptatt av å gi ungdommen en virkelighetsnær utdanning. Vi bevilger kr 100.000 hvert år til et fond som gir lærere i grunnskolen og i videregående skole anledning til å ha praksisperioder i næringslivet. - Vi finansierer vikarer for lærere som er utplassert i bedriftene. Opplegget tilpasses hver enkelt lærer, men i utgangspunktet er utplasseringsperiodene to uker og oppover. Det er bare å søke.